Prosedyrer og arbeidsoppgaver

Prosedyrer er viktig for å ha kontroll over eget liv, dvs hvordan ting skal gjøres. Det å bruke god tid på å lage prosedyrer for hver minste ting assistentene skal gjøre. Det er en trygghet for både deg selv og assistentene. Det gjør at assistentene vet hvordan de skal gjøre ting, noe som gjør at arbeidsoppgavene blir enklere og mer effektive.

Jeg har prosedyrer på morgenstell, kveldstell, snuing om natten, hvordan lage sondemat, forflytning fra seng / benk til rullestol, justere sittestillingen på elstolen, ståfunksjon, gjøremål hver uke, morgen rutiner, vasking av tøy, bruk av tørketrommel, dusjing, soling ute, funksjoner på elstolen, pakkeliste til reiser / utflukter, liste over passord / telefonnummer, øvelser på benken, bruk av seil / personløfter / takheis, bestilling av utstyr, hvordan legge ut en vaktplan på facebook gruppen ( har opprettet en facebook gruppe hvor alle assistentene er med, hvor vi legger ut vaktplan, felles beskjeder, ønske om bytte av vakter / fri, etc. ), HMS rutiner etc. 

Prosedyrer gjør at opplæring av nye assistenter er mye enklere, og nye assistenter blir mer uredd / komfortable. Jeg vet at andre med denne diagnosen sliter med å få tak i assistenter, eller at de slutter etter kort tid, noe jeg tror kan skyldes mangel på prosedyrer eller for unøyaktige prosedyrer. Jeg har ingen problem med bemanningen, tvert imot så må jeg si nei til mange søkere. Assistentene mine sier at de føler at det er bra at jeg lager så detaljerte prosedyrer, at jeg vet hva jeg vil. Selvfølgelig så er det ikke bare prosedyrer som avgjør om man trives i en sånn type jobb, men det gjør at man kan ha mer fokus på andre ting. Jeg er arbeidsleder for ordningen min, dvs at jeg egentlig blir "sjefen" til assistentene. Det å være snill, rettferdig, grei, og samtidig streng er en vanskelig balansegang. Assistentene blir mine venner, men samtidig så må jeg ha et profesjonelt forhold til de. Det må være en gjensidig respekt for hverandre, et forhold basert på tillit, og for at alle skal trives så må man unngå baksnakking og negativ fokus på bagateller. Det å jobbe i et privat hjem med andre familie medlemmer rundt deg er annerledes enn andre jobber. Det kan være mange faktorer som ødelegger en hverdag for en assistent i en sånn type jobb, en vrang arbeidsleder, en sur ektefelle, for lite arbeidsoppgaver, følelsen av et "skittent" hjem, diffuse arbeidsoppgaver, å føle seg urettferdig behandlet i forhold til andre assistenter etc. 

Prosedyrer gjør at det ikke oppstår misforståelser, og gjør at det blir mindre konflikter. Det er viktig at assistentene skjønner hvem som bestemmer, men samtidig er det viktig at de får eierskap og medbestemmelsesrett på hvordan ting skal gjøres, selvfølgelig innenfor normale rammer. Det skal være lov å være annerledes, det skal være lov å ha sære interesser og egenskaper, fordi dette er det livet en velger å leve. De andre assistentene får også lov til å bestemme over eget liv ellers, med retten til å være annerledes. Så mine assistenter gjør mye forskjellig når de er på jobb. De skal være mine hender og føtter, med utgangspunkt i mitt sære hodet. 

Arbeidsoppgaver kan være personlig hygiene, huslige gjøremål som støvsuging, vasking av tøy, støvtørking, vasking av gulv, klipping av gress, kjøring av handicapbil, oppfølging av min datter, spille sjakk / bridge, trening / tøyninger på benken eller i elstolen, lage sondemat, bestilling av varer, dusjing, pedikyr og manikyr, barbering, handle mat eller utstyr, bistå ved utflukter som kino / konserter / shopping / reiser, kjøre elstolen ute, mindre reparasjoner i huset, holde ting ryddig og rent, etc. Så en slik jobb kan være variert hvis man bruker fantasien og er litt engasjert selv. Hvis dere ønsker å ha en kopi av en av mine prosedyrer så er det bare å ta kontakt. Man trenger ikke å bygge ROM alene!